Gå til innhold (Alt + c + enter)

Luftkamp over San Diego

I forbindelse med en jobbtur til San Diego i begynnelsen av mars 2017, benyttet vi muligheten til en opplevelse utenom det vanlige. San Diego Sky Tours tilbyr nemlig flyging i et par Great Lakes dobbeltdekkere! En av pakkene de selger er air combat, og det måtte vi selvfølgelig prøve.

Anders og Stein Erik poserer foran det ene flyet, en rød Great Lakes-maskin
Stein Erik (til høyre) og jeg poserer foran en Great Lakes dobbeltdekker. Vi fikk på oss hver sin flydress og for anledningen passende navneskilt; Goose og Maverick.

Flyene har plass til to personer i to separate sittebrønner. En sitter foran og en sitter bak – uten tak over hodet, og med vind i fjeset.

Videoen varer i tre-fire minutter og er satt sammen av flere små kjempetøffe klipp fra ulike deler av flyturen.

Bakkeundervisning

Da vi møtte opp på flyplassen ble vi tatt med ut til hangaren for å hilse på både instruktører og fly. En av instruktørene hadde 33 års fartstid som pilot og instruktør på F4 og F18 i det amerikanske forsvaret, og han ga oss en god halvtimes teoretisk leksjon om luftkamptaktikk. Han demonstrerte manøvre med to små lekefly, og forklarte i detalj hvordan vi skulle fly dog fight mot hverandre – slik de typisk gjorde under første verdenskrig.

Instruksen var å fly rett mot hverandre, med en horisontal separasjon på omkring 500 fot. I det øyeblikket flyene hadde passert på siden av hverandre, skulle det angripende flyet legge hardt over til siden for å prøve å komme i skuddposisjon bak det andre. Forsvarende fly ville da selvsagt prøve alle mulige manøvre for å finte vekk angriperen.

Akrobatikk og luftkamp

Vi ble plassert fremst i hvert vårt fly og tok av i formasjon med kurs mot bydelen La Jolla og videre ut mot havet. Da strandlinjen var passert, fikk vi klarering til å gjøre som vi ville. Vi startet med noen rolige og enkle manøvre langs stranden for å bli kjent med håndteringen av flyene, og klatret deretter opp til større høyde for å teste mer akrobatiske manøvre som loops og rolls.

Utsikt fremover, flyet ligger i en svak høyre sving langs stranden
Utsikt fremover og gjennom siktet mens vi flyr langs stranden mot La Jolla. Det var ganske lett å falle for fristelsen til å rope "ra-ta-ta pang pang!" hver gang det andre flyet var i front.

Instruktørene var nøye med å forsikre seg om at magene våre tålte påkjenningen. Derfor startet vi nok så forsiktig før vi sakte men sikkert fikk kjenne på mer og mer G-krefter. Det ville jo vært ganske kjedelig for den som satt bakerst om den foran plutselig vrengte magen og kasta opp..!

Maverick i hvitt fly ut til høyre. Ligger tett inntil Goose i det røde flyet. Flyr i tett formasjon, ca 500 fot over havet.
Her flyr vi i tett formasjon, ca 500 fot over havet.

Etter å ha både loopet og rollet uten å måtte kaste inn håndkledet, var det endelig klart for luftkamp! i rollen som forsvarende fly var det helt klart mest effektivt å komme seg fortest mulig opp i høyden, for så å dra noen skarpe svinger der. For jagende pilot ble det da vanskelig å følge med på hvor målet var, samtidig som en også skulle følge med på høyde og fart. Det resulterte flere ganger i utsteilet fly (mistet løftet på vingene) som følger av høy nese kombinert med skarp sving, og at en plutselig ble jaget i stedet for å jage.

Silhuett fly sett mot solnedgang. Sola speiler seg i havet
Stein Erik, også kjent som Maverick, i solnedgang. Her er vi på vei hjem mot Montgomery-Gibbs Executive Airport, som ligger en snaue 20 minutters biltur fra down town San Diego.

Det var særdeles utfordrende å til en hver tid ha kontroll på hverandres posisjon, og det føltes flere ganger som om jeg holdt på å vri av meg hodet. Å kikke oppover og bakover, samtidig som en blir trykket ned i setet av positive G-krefter, kan være vrient. 

Ser ut på 'Maverick', med Marine Corps Air Station Miramar i bakgrunnen
Her entrer vi landingsrunden ved å fly inn på right downwind, mens vi kikker ut på Marine Corps Air Station Miramar – hvor deler av Top Gun (!) ble spilt inn. Miramar ligger like ved flyplassen vi fløy fra.

Som en bonus fikk vi helt på tampen flydd forbi Marine Corps Air Station Miramar. Jeg tror jeg nynna høyt på Top Gun-melodien da vi fløy forbi her. Eller muligens på hele turen. I hvert fall inni meg. Jeg var jo ellers opptatt med å rope "ra-ta-ta-ta pang pang" som symbolsk skyting de gangene jeg hadde "fienden" i siktet.

Det finnes 0 kommentarer

Skriv en kommentar