Gå til innhold (Alt + c + enter)

Oppflyging bestått

Kaptein Skifte Endelig kom den dagen jeg har venta utålmodig på siden jeg starta på pilotutdanninga i regi av Luftfartskolen og Nedre Romerike Flyklubb. Dagen for "le grand finale" - Dagen for selve oppflyginga. Fredag 9 oktober, 2009.

Flyleksjonene på veien mot PPL-A er oppdelt i fire blokker fra A til D. Jeg har tidligere blogget om A-blokka som omhandler basic skills. B-blokka er en naturlig fortsettelse på A-blokka og avsluttes med soloflyging. Jeg har også blogget om et par solo-navigasjonsturer fra C-blokka. D-blokka inneholder instrumentflyging og forberedelse til skolesjekk og oppflyging. Nå har jeg altså vært igjennom alt dette her. Den store guttedrømen er oppfylt - jeg har blitt pilot!

Steep turns, slow flight, stall og nødlanding

Jeg møtte kontrollanten tidlig fredags morgen i klubbhytta til Nedre Romerike Flyklubb på Kjeller. Vi gikk igjennom vekt og balanse, avgang og landingsdistanser med mer i tillegg til navigasjonsplanene jeg hadde forberedt for en tur ned til Rakkestad og tilbake. Flyginga startet bra. Jeg demonstrerte steep turns, slow flight og stall over Øyeren som om jeg aldri hadde gjort annet. Men hvor lenge var Adam i paradis? Neste oppgave var nødlanding. Den gikk helt katastrofalt dårlig. Jeg misforstod hvor kontrollanten ville ha meg til å lande, ble stressa og surra det skikkelig til. Og hvor typisk er det ikke at noe en har trent på "en million" ganger går skikkelig på trynet når det virkelig gjelder!? Nærmest alt som kunne gå galt gikk galt på grunn av en rekke misforståelser, klabb og babb. Vi fløy videre ned til Rakkestad, mens jeg tenkte at løpet var kjørt.

Landinga på ENRK gikk bra, og vi taxet inn til parkeringa for å ta en debrief av turen så langt. Vi ble enige om å ta nødlandingsøvelsen en gang til på turen tilbake mot Kjeller. Puh! Jeg pusta letta ut og bestemte meg for å "naile" det hele i andre omgang.

Etter at kontrollanten var ferdig med noe annen business i Rakkestad starta jeg opp LN-DAX, taxa ut på rullebanen og tok av med kurs for Øyeren. Denne gangen gikk alt mye bedre. Ingen misforståelser, og nødlandingsøvelsen satt som et skudd. Vi fortsatte til Kjeller og kjørte tre landingsrunder der. En med motor, og to uten. Alt gikk bra - og vi taxet inn til parkeringa.

Gratulerer, sa kontrollanten. Vi ble enige om å glemme den første nødlandinga. Den andre var perfekt, og da var det ikke noe problem!

Et år etter prøveturen med en av instruktørene er mine to store mål for 2009 nådd: Lappen er i boks, og jeg fikk den før Stian som hadde oppflyging tre dager etter meg. Close race! :-)

PS: Mange fine flybilder finnes i bildegalleriet Pinsen 2009 på Kjeller.

Det finnes 3 kommentarer

Kay

Congrats mate! Jeg bøyer meg i støvet :-)

Anders

Takk! Det er rart hvor langt en kommer når en har et snev av konkurranseinstinkt, og motivasjonen er på topp! Birken-merket, eller flylappen; Yes we can! ;)

BRD

Have a cigar youre gonna fly hi....

Skriv en kommentar