Alle gode ting er fire! På fjerde forsøk ble Discovery endelig skutt opp, for 37 gang. Det tok i alt nesten ni minutter fra "Lift off" til Discovery var i bane rundt jorda. Her er kjappe fakta, video og en slags oppsummering av oppskytingen.
- STS-128 er det 128. romfergeoppdraget i regi av NASA.
- Discovery ble i dag skutt ut for 37. gang på sitt tredje siste oppdrag.
- Denne turen er det er det 30. bemannede oppdraget til den internasjonale romstasjonen.
- Det er 25 år siden Discovery ble skutt opp for første gang, 30 august i 1984.
- Tidspunkt for oppskyting var Kl. 05:59:47, 29 august 2009 (norsk tid).
- Oppdraget STS-128 er estimert til å vare i tolv dager, 19 timer og fire minutter.
- Avgangsvekta var på ca 2050 tonn!
Selve oppskytinga av ei romferge skjer ved at de tre hovedmotorene på romferga startes opp noen få sekunder (T minus 6,6 sek, for å være nøyaktig) før avgang. Om disse motorene ikke går for full pinne i løpet av de sekundene som gjenstår før planlagt avgang vil oppskytinga avbrytes. Dersom alt går såre vel vil de to bærerakettene, eller "Solid Rocket Boosters" (SRB) sparkes igang på T minus 0 sek. I det disse antennes letter romferga, og en kan ikke lenger avbryte selve oppskytingen.
1,5 minutter etter avgang hadde Discovery "klatret" opp til ca 90.000 fot, eller nærmere 30.000 meter. Et halvt minutt etter det igjen, to minutter etter avgang, ble de nevnte SRB'ene koblet fra romferga.
Hva skjer med rakettene etter de blir koblet fra romferga?
Etter at Rakettene (SRB) er koblet fra romferga faller ned i havet hvor de senere plukkes opp for gjenbruk til et annet oppdrag. Hvordan "Solid Rocket separation" foregår, og hvordan rakettene faller ned kan sees her (fra STS-115):
Rakettene blir altså ikke svevende rundt "oppi der" slik som mange kanskje tror.
Tre minutter etter "lift off" hadde Discovery nådd en høyde på rundt hele 250.000 fot, eller ca 75.000 meter. Bensinforbruket på vei videre opp herfra var intet mindre enn omlag 500 KG per sekund. Til sammenligning brenner et vanlig småfly rundt 25 KG drivstoff per time.
Fire minutter ut i flyvningen var Discovery på et foreløpig "point of no return". Romferga fløy da for fort og langt unna Kennedy Space Center til at den kunne ha returnert i tilfelle motorproblemer, eller lignende.
Syv og et halvt minutt etter utskytingen hadde Discovery en hastighet på ufattelige 23.000 km/t, noe som gjorde at de heldige utvalgte fikk kjenne på ca 3G. Motorpådraget ble redusert for å ikke øke G-kreftene enda mer. Et minutt senere, ca åtte og et halvt minutt etter oppskyting, ble hovedmotorene slått helt av. "Main engines shutdown" gjøres før den eksterne drivstofftanken (den store rustfarga greia mellom de to bærerakettene) er helt tom på grunn av at motorene ellers ville blitt ødelagt.
Kun få sekunder etter hovedmotorene ble slått av ble den eksterne drivstofftanken koblet fra romferga. Trykket i den gigantiske tanken øker etter hvert så mye, mens den faller nedover i atmosfæren, at den til slutt eksploderer og brenner opp. Kun små fragmenter faller ned i havet.
Her er en video som visstnok viser Discovery på tur over West Birkshire i England, kort tid etter oppskyting:
NASA kjører live streaming på http://www.nasa.gov/multimedia/nasatv/index.html hvor en - når den tid kommer - også kan se Discovery's retur og landing 10 september 2009.
Da er det bare å ønske Fuglesang og resten av gjengen lykke til, og jeg sier som Will Smith: I gotta get me one of these! Hvor kult hadde det ikke vært å ta "romfergelappen"!? :)
Det finnes 0 kommentarer